Dødssynd av Anette Moe

DødssyndTittel: Dødssynd
Forfatter: Anette Moe
Utgitt på Publica Bok 2009
Kilde: Bibliotekbok

Jeg lærte tidlig hva hat er. Det rene, uskyldige barnesinnet ble tilgriset av vonde, giftige tanker i en altfor ung alder. Om min mor og far, medelever og andre voksne som gjennom hele oppveksten min unnlot å se hvor vanskelig jeg hadde det. De tok på seg skylapper, og så en annen vei når jeg kom med små drypp om hvordan forholdene var hjemme. Jeg ble sviktet av alle. Heller ikke det offentlige systemet fanget meg op og ga med nødvendig hjelp. At det i det hele tatt fantes, og fremdeles finnes, noe som kalles barnevernet, var helt fremmed for meg. Hadde noen sagt det til meg da jeg var liten, hadde jeg kanskje trodd det var en type redningsvest for barn. Jeg er sint og bitter over at ingen tok på seg ansvar for å lose meg inn i dette systemet.

Forlagets omtale: 
En tannlege fra Kristiansand blir funnet drept på Sandrip i Øvrebø. Offeret er gjennomhullet av knivstikk og øynene fjernet. Drapet er skremmende likt en uoppklart drapssak fra 1994. 
   Profilør Ernst Lier settes på saken. Flere lignende drap begås, og sammen med politiet forsøker profiløren å sette seg inn i seriemorderens mørke og farlige sinn.

Boken har et godt utgangspunkt. Jeg er ikke av de som reagerer negativt på at det skrives om en seriemorder i Norge – litteraturen MÅ ikke gjenspeile virkeligheten, litteraturen generelt, kriminallitteraturen spesielt, vil jeg at skal underholde meg.
Men historien virker så underlig kjent, hele historien er bygget på alt vi har hørt før. Seriemorder fanger, torturerer, dreper og dumper ofrene, politiet jobber i blinde, profiløren skriver generelle profileringer før alt (selvfølgelig) blir personlig – og årsaken til det hele blir avdekket, uten å sjokkere det minste.

En annen ting som trekker ned mitt inntrykk av denne boken, er alle digresjonene. Tanksprang og «bli kjent med denne personen»-beskrivelser på de merkeligste plasser – (f.eks.) midt under et likfunn, og samfunnsdebatt (en involvert person begynner å la tankene vandre, og vi leser dette) midt i et vitneavhør, gjør bare at spenningen kollapser fullstendig. Dette i tillegg til henvisningene til virkelighetens seriemordere og historikk omkring dette, samt den fulle og hele profileringsrapporten til Ernst Lier over 7 (!) sider – gjør at jeg virkelig skulle ønske at manuset hadde blitt strammet kraftig inn – men da hadde det selvfølgelig blitt en tynn bok.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *