Djevelens barn av Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen

Djevelens barnTittel: Djevelens barn
Forfattere: Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen
Utgitt på Cappelen Damm 2014
Kilde: Bibliotekbok

Han var tretten. Broren var ni
De satt helt stille sammen uten å snakke sammen. Det eneste de kunne høre var lyden av brannen, De satt i vedskjulet bak noen løse bordplater, helt innerst, som i et hemmelig lite rom. Ingen visste om dette stedet.
[…]
Han kastet et siste blikk bak seg mens de hastet avgårdee. Enkelte flammer reiste seg sporadisk, men mest var det bare en enorm glohaug igjen.
[…]
Senere kunne han ikke huske noe fra den siste delen av veien. Det eneste han erindret var lyden av hivende, hard pust og brorens absolutte taushet.

På grunn av hendelser vi har lest om i tidligere bøker om Edvard Matre, har han nå blitt degradert til å etterforske forsvunne asylbarn. Det eneste han ønsker å få sin gamle jobb som drapsetterforsker tilbake.
Han oppdager raskt at det ikke er mange som tar seg bryet med å lete etter de forsunne asylbarna, og da en kvinne tropper opp på kontoret hans for å etterlyse trettenåringen Reza begynner Edvard i kikke nærmere på saken – og ganske snart oppdager han at noe er veldig galt.
I Bergen klarer ikke Edvards kjæreste, Victoria å leve med sin egen skyldfølelse – hun er besatt av tanken på å finne identiteten til mannen hun tok livet av. Den nylig pensjonerte politimannen Preben Jordal blir motvillig med henne på dette, da han heller aldri har klart å slippe saken.

Denne boken henger sammen med de to foregående bøkene om Edvard Matre, hendelser som startet i Av jord er du kommet og tok seg opp i Den blinde guden, får sin endelige avslutning denne gangen. Jeg skrev om Den blinde guden at til tross for sammenhengen med den foregående boken, kunne den fint stå alene. Dette gjelder ikke denne gangen, etter min mening. Her bør man definitivt ha lest Den blinde guden først, for å ha gått med seg hele forhistorien.

Denne boken startet litt tregt synes jeg – det forsvunne asylbarnet og den strengt manglende viljen til å etterforske gjør at drivet uteblir – men når Victoria begynner sin jakt på identiteten på mannen hun har drept, og Edvard Matre også (selvfølgelig) blir dratt inn i dette, tar spenningen seg kraftig opp. Siste halvdel av boka gikk unna i en fei, og var utrolig spennende.

2 tanker om “Djevelens barn av Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen

  1. Flott omtale! Så kjekt at du likte bøkene, for det gjorde jeg også. Tror bok 1 og 3 er de som henger tettest sammen, men det beste er selvfølgelig å lese alle tre. Spent på om neste bok fra forfatterne har både Edvard Matre og Mikal Brenne i seg 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *