Divergent av Veronica Roth

DivergentTittel: Divergent
(bok nr. 1 i Divergent-trilogien)
Forfatter: Veronica Roth
Utgitt på Schibsted Forlag 2013
Originaltittel: Divergent
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Kilde: Bibliotekbok

For flere tiår siden innså forfedrene våre at det verken er politisk ideologi, religiøs overbevisning, rase eller nasjonalisme som har skylden for en krigførende verden. I stedet fant de ut at feilen lå i menneskenes personlighet – i menneskehetens hang til det onde, uansett i hvilken form den opptrer. Derfor delte de seg opp i fraksjoner som hver for seg søkte å bekjempe de egenskapene de mente var den egentlige årsaken til verdens forfall.
[…]
De som skyldte på aggresjon, dannet Fredsommelige.
De som skyldte på uvitenhet, dannet Lærd.
De som skyldte på løgn, dannet Sannferdig.
De som skyldte på egoisme, dannet Uselvisk.
De som skyldte på feighet, dannet Fryktløs.
[…]
De uselviske har dekket vårt behov for selvoppofrende politiske ledere, de sannferdige har sikret oss et pålitelig og velfungerende rettssystem, de lærde har forsynt oss med intelligente lærere og forskere, de fredsommelige har gitt oss forståelsesfulle rådgivere og omsorgspersoner, og de fryktløse gir oss beskyttelse mot trusler både utenfra og innenfra.

Og med dette har man skapt et perfekt samfunn… eller?

Beatrice har blitt 16 år, og skal nå bestemme hvilken av disse fraksjonene hun ønsker å tilhøre. Testen som skal fortelle dem hvor de hører hjemme, har i Beatrice sitt tilfelle vist seg å ikke gi noe klart svar – og hun velger derfor ut fra eget hjerte. Hun er en divergent, men hva betyr egentlig dette? Det vet ikke engang Beatrice, og ingen vil fortelle henne det.

I denne boka, som er den første i en planlagt trilogi følger vi Beatrice og hennes fraksjonsfeller gjennom opptaksprøvene for å bli fullverdige medlemmer av Fryktløs. Samtidig blir vi kjent med det samfunnet som har blitt skapt «en gang i fremtiden». Det skal vise seg at de gode tankene bak fraksjonsinndelingene ikke er så geniale likevel, da noen mennesker alltid vil gjøre hva som helst for å få makt og innflytelse.

Igjen en ungdom/crossover-serie som jeg liker veldig godt… Man kan bli skeptisk når den ene historien etter den andre dukker opp – og selv om de alle forsåvidt handler om de grunnleggende ting, som mellommenneskelige forhold, kjærlig (fortrinnsvis den første, gryende forelskelsen) og de kvaler man lider når man står på terskelen mellom barn og voksen – så tar jeg meg i å leve meg ordentlig inn i disse historiene, heier på de gode og ønsker de onde pokker i vold. Jeg tror det er slik fordi historiene grunnleggende sett er så enkle – det handler om oss alle, selv om settingen rundt historiene er annerledes.

Så ja, jeg liker det – og denne boka sluttet så midt i handlingen at jeg er temmelig utålmodig etter at bok nummer to – Opprøreren – kommer ut i februar.

Andre om boken:
Bokelskerinnen – Elin Brend Bjørhei
Bokkbloggeir – Geir Tangen
Knirk – Lise Forfang Grimnes
Karis bokprat – Kari Brenden-Bech
Bokvrimmel – Belinda E. Kjernli

7 tanker om “Divergent av Veronica Roth

  1. Det føles ut som om jeg er den eneste i verden som ikke har lest den boka ennå, men har veldig lyst. Er bare så skeptisk til bøker som blir rost opp til skyene 🙂

    • Du bør ikke være skeptisk til bøker med det som bakgrunn, du kan gå glipp av mye godt lesestoff på den måten 🙂

  2. Da får jeg kanskje ta sjansen. Greia er at jeg har lest noen bøker som har blitt skikkelig rost opp i skyene og jeg har blitt skuffet, sånn som boka The fault in our stars av John Green, for eksempel… Alle var jo så forelsket i den boka, men det ble ikke jeg, dessverre. Og som boka The perks of being a wallflower av Stephen Chbosky. Dette er bare noen av en del andre bøker som har fått skikkelig mye skryt, mens jeg har bare blitt skuffet. Men kanskje jeg skal prøve meg på Divergent uansett. Og kanskje blir jeg positivt overrasket for en gangs skyld? Man vet jo aldri 🙂

    • Ja, det er skummelt med for høye forventninger, da skal det ofte mye til at disse forventningene innfris. Men som bokblogger velger jeg å lese dem likevel, like gjerne for å kanskje kunne si imot den store blesten som har blitt om bøkene (Fifty Shades f.eks.), men ender ofte opp med å like dem selv…

      • Jeg også har lest fleste av de og sagt min ærlige mening, bøker som The fault in our stars, The perks of being a wallflower, The hunger games osv var bøker som «alle» likte, men som ikke falt helt i smak for meg, men på den måten er det jo alltid interessant med delte meninger. Så kanskje jeg skal bestille meg Divergent og se om jeg kommer til å like den så godt som alle andre, eller om jeg blir en av de sære som ikke liker den. Jeg syns alltid det er spennende med ulike meninger, men ingenting er som å bli positivt overrasket over en bok. Så man vet jo aldri. Tror nok at jeg kommer til å bestille den og gi den en sjanse 🙂

  3. Så fint at du likte denne boken ,Rita! Venter med lengsel og smerte på neste bok!
    Jeg er ikke mer skeptisk til bøker som er populære og lar ikke være å lese dem på det grunnlaget, som du svarer, da kan man gå glipp av mange godbiter underveis. Samtidig så prøver jeg å ikke ha større forventninger til en bok selv om den er populær blant andre lesere. Det er bare å lese boken så merker man hvor man ender.

    • Ja, jeg også må innrømme at jeg synes hvor mye eller lite positiv omtale av en bok er utslagsgivende for om man velger å lese den eller ikke, er en merkelig innfallsvinkel. Da blir det mer forhåndsdømming. Og leser man ikke for sin egen del? Dessuten merker jeg at jeg nesten blir mer lysten på å lese bøker som blir veldig opphauset, i håp om at jeg skal mene noe annet om den enn «alle andre» 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *