Den ubehagelige sannheten av William Landay

Den ubehagelige sannhetenTittel: Den ubehagelige sannheten
Forfatter: William Landay
Utgitt på Cappelen Damm 2015
Originaltittel: Mission Flats
Oversatt av Kurt Hanssen
Kilde: Egen bok (signert)

Vega og Trudell er anspente, nervøse. Dette er den første razziaen de er ansvarlige for. Målet er en viktig brikke: Mission Posse selger mye mer crack i dette nabolaget enn noen andre. Ransakingsordren hvor de ikke skal banke på først er også helt og holdent deres, basert på deres egen etterforskning – to uker med spaning og en strøm av informasjon fra en angiver som er godkjent av Martin Gittens personlig.
[…] Ett av de øverste panelene i døren slår utover fra innsiden – sprengt ut – et skudd avfyrt innenfra leiligheten – en blodsprut støtes ut fra Trudells panne – rød tåke – en bit av skalpen – og Trudell ligger på rygg, toppen av hodet har foldet seg ut.

Forlagets omtale: 
Ben Truman er bare 24 år gammel da han «arver» politisjefjen på hjemstedet av sin far. Da Ben oppdager liket av en fremtredende aktor fra Boston-distriktet i en lokal hytte, forandrer livet seg dramatisk. Han har aldri etterforsket noe mer alvorlig enn et og annet tilfelle av hærverk, og gjør en rekke nybegynnerfeil. Saken overtas av Boston-politiet, men Ben mener at siden drapet skjedde på hans hjemmebane, bør han være en del av etterforskningen. Det tolereres så vidt, men spørsmålet er hvor lenge. Ben avdekker en hemmelig historie om mord og hevn som strekker seg tilbake tjue år. Det hele tar svært uventede og sjokkerende vendinger.

Dette er deutboken til William Landay, mannen som ble mer eller mindre genierklært her hjemme etter utgivelsen av Til Jacobs forsvar, som også havnet på min topp 10 liste for 2014.
Så blir den første av Landays bøker også utgitt på norsk, og den hadde jeg høye forventninger til. De kom muligens i feil rekkefølge? Jeg ble ikke så begeistret for denne, som den andre boka. Her gikk det til tider litt for sakte, en del ting var temmelig åpenbart (man har lært seg forfatterens fortellermåte fra den andre boka?) og jeg gjennomskuet den «uventede vinklingen» så altfor tidlig…
Men for all del – jeg ble revet med av boken, og skildringene av omgivelser og miljø gir meg den følelsen jeg er ute etter når jeg leser bøker – jeg ER der, med lukter og stemninger – den følelsen jeg fikk første gang jeg leste John Steinbeck (!)

Landay skriver veldig bra, og med sin advokatutdannelse skriver han med en annen vinkling enn det vi er vant til – og det er forfriskende. Boken er på ingen måte dårlig (sånn egentlig), men for meg lider den under å ha blitt utgitt i «feil rekkefølge».

En tanke om “Den ubehagelige sannheten av William Landay

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *