Den stumme jenta av Hjorth&Rosenfeldt

den-stumme-jentaTittel: Den stumme jenta
Forfattere: Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt
Utgitt på Aschehoug 2012
Originaltittel: Den stumme flickan 
Oversatt av Håvard Syvertsen 
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Han vet ikke hvilken dag det er. Men det er en fridag. Han går fremdeles i pyjamas selv om klokka er over ni. De er hjemme alle sammen.
[…]
Det ringer på døren.
«Hvem kan det være så tidlig?» undres mamma. Hun går mot ytterdøren. Han registrerer ikke engang den velkjente lyden da hun tar tak i dørhåndtaket og åpner. Så lyder et høyt smell, og det hres ut som om noen faller ute i entreen.
Han skvetter til slik at yoghurten på skjeen havner på bordet, men merker det ikke engang. Fra andre etasje roper pappa urolig et eller annet fra soverommet. Han har ikke stått opp ennå. Men nå høres raske trinn.
Så dukker det opp noen i døren inn til kjøkkenet.
Med et gevær.

Forlagets omtale: 
Det er påskemorgen. To små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i hjemmet sitt. Polititeamet finner ut at det må ha vært et vitne til ugjerningen. Guttenes 12 år gamle kusine Nicole var på besøk, og fotsporene hennes forsvinner inn i skogen bak huset. 
Kriminalpsykologen og profilseringseksperten Sebastian Bergman kobles inn. Jenta har vært borte i tre dager, og politie ber publikum om hjelp. Sexavhengige Bergman har alltid problemer med å skille jobb og privatliv. Nicole er like gammel som hans datter Sabine ville vært dersom hun ikke hadde omkommet i tsunamien. Og Nicoles mor trenger beskyttelse. 

Og her var vi tilbake i rett spor igjen! Jeg var litt negativ til forrige bok i serien, Fjellgraven, fordi jeg synes den bare var et sidespor for å få historien videre og krimgåten kom i siste rekke.

Denne gang kom definitivt ikke krimgåten i siste rekke – her var den igjen det bærende elementet i boken, akkurat slik det skal være. De private intrigene og problemene er med, men i mer passe doser og med fullt fokus bare etter oppklaringen og i slutten av boken.
For det er definitivt en viktig del av historien, og for oss som leser serien i riktig rekkefølge absolutt noe man følger spent med på. Men jeg forventer likevel at krimbøker skal ha en krimgåte som det viktigste elementet. Og denne gangen stemte alt.

Og alle bøkenes slutter jo hårreisende irriterende, med den ene cliffhangeren verre enn den andre. Alle videre leseplaner henger i en tynn tråd da man bare vil starte rett på neste bok – men takk og lov for at jeg oppdaget disse bøkene etter at flere var utgitt.

Andre om boken:
Sindre Hovdenakk – VG
Tine sin blogg
Ingvar Ambjørnsen – Dagbladet
BokBloggBerit
Bjørnebok

Bøkene i rekkefølge:
Mannen som ikke var morder
Dødens disippel
Fjellgraven
Den stumme jenta
Ikke bestått

 

 

En tanke om “Den stumme jenta av Hjorth&Rosenfeldt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *