Den nådeløse av Karin Slaughter

Forfatter: Karin Slaughter
Forlag: Cappelen Damm AS 2011
Originaltittel: Undone/Genesis (2009)
Oversatt av: Gry Sønsteng

«Det 11. ribbenet hennes», svarte Sara. «Det er blitt fjernet.» «Hvordan fjernet?» spute Will. «Ikke kirurgisk.» […] «Det pokkers benet kan da ikke bare dette ut av kroppen? Hvor er det?». «Se der,» sier Sara. «Det har ikke falt ut, det er blitt tatt ut».

Sara Linton får en ille tilredt kvinne som bare så vidt er i live, inn til behandling. Hun er offer for en bilulykke, men det er tydelig at hun har blitt torturert forut for denne.
Will Trent oppdager et bortgjemt torturkammer som vitner om at Saras pasient bare er det første offeret, da det blir klart at torturisten fremdeles er i arbeid.

Madrassen var tynn, og blodbestenket skumgummi tøt enkelte steder ut av det svarte trekket. Det var strimer av hud på overflaten, og noen av dem var allerede begynt å råtne. Mark myldret lik en malstrøm. Det lå kveiler med tau på gulvet ved sengen, lange nok til å dekke en person fra topp til tå lik en mumie. Det var dype kloremerker i treverket på siden av sengen. […] Blod rant ned på jordgulvet og under sengen, lik en kran som var lekk.

Og med dette kunne det ha blitt så bra. Dette er den type makaber og psykologisk krim jeg normalt sett elsker å lese – og jeg har også elsket Karin Slaughters tidligere bøker om Sara Linton. Men dette holdt ikke mål.  For lesere som ikke har lest Slaughter tidligere bøker, gjør nok forfatteren et forsøk på å sette disse inn i forhistorien til Sara Linton – men det blir for mye tilbakeblikk. Og for at vi skal bli kjent med de nye personene som introduseres etter Saras personlige tragedie, blir det alt for mye privat…

Og om vi ikke allerede har sett oss lei på politietterforskere med et mer eller mindre trøblete privatliv; her introduseres vi for Faith og Will. Faith er gravid uten mann, diabetiker og egentlig temmelig bitter… Will er et barnehjemsbarn med en historie med mishandling, han er ordblind og er fullstendig avhengig Faith for å klare å lese så mye som en adresse (noe som er temmelig lite troverdig med tanke på at han er politiagent). Han er nå også selvfølgelig inne i et meget destruktivt forhold med en kvinne. Dette tar så mye fokus vekk fra den egentlige historien at man fullstendig mister tråden. Gjennom lange passasjer tenker man faktisk ikke på ofrene i det hele tatt og bryr seg om hvordan det går med dem – rett og slett fordi man glemmer at de er der.

Boka tar seg riktignok opp igjen helt mot slutten, da gjerningsmannen er i ferd med å avsløres – men så ødelegges dette igjen av lange passasjer med forklaringer på hvorfor det er slik og sånn, og til slutt igjen enda mere forhistorie… Enkelt sagt; hadde man bare tatt ut selve kriminalhistorien, kunne denne boka ha gjort seg bedre som en kriminalnovelle.

zp8497586rq