Den blodige arven av Mikal Gilmore – bokanmeldelse

Den blodige arvenTittel: Den blodige arven
Forfatter: Mikal Gilmore
Utgitt på Hjemmets bokforlag 1994
Originaltittel: Shot in the heart
Kilde: Bibliotekbok

Jeg kunne ligge der i mørket og vente på lyden av mors fottrinn, forberedt på å se det glimte i et knivblad. Jeg hørte lyder – kanskje brødrene mine som rørte seg der oppe i annen etasje eller som snek seg ut i natten – og jeg undret meg: Var dette lyder av noen som var på vei ned for å drepe oss?

Dette er en dokumentarisk bok hvor vi følger familien Gilmore fra Mikals besteforeldres tid og framover. Han har skrevet boken i et forsøk på å forstå hvordan ting ble som de ble. Familien er hjemsøkt av tragedier, ondskap og vold. Barna dreper enten seg selv eller andre,  og Mikal lurer på om man kan finne punktet der man kan si at «her gikk det galt».
I 1977 ble hans bror, Gary Gilmore, henrettet for kaldblodige drap på to menn. Før dette hadde han gått inn og ut (mest inn) av ungdomsanstalter og fengsler. Han kjente ikke noe annet liv, og kanskje var friheten skremmende for ham. Han var den første personen som ble henrettet på lang tid i staten Utah og skapte stor oppmerksomhet idet han selv ba om at dommen skulle fullbyrdes, ved skyting!

Det er en utrolig sterk bok – vi følger tre generasjoner Gilmore for å se på historikken, fra mormon-tilhørigheten, til et omflakkende liv på rømmen fra myndighetene og etterhvert et forsøk på å skape et hjem. Vi følger de tre barna Gilmores skjebner, hvor man kan si at de er preget av sin kaotiske oppvekst – med en meget voldelig far og en mildt sagt smågal mor (se sitatet over).

Jeg ble fullstendig fengslet av denne historien, den får en til å tenke på hvorfor folk blir som de blir, og hvorfor de tar de valgene de gjør. En ser også godt hva familien betyr i oppveksten, og hvordan man arver sine foreldre og må betale for deres synder.

En tanke om “Den blodige arven av Mikal Gilmore – bokanmeldelse

  1. Huff, dette høres jo helt forferdelig, også er det en sann historie? Ja, de har det godt disse barna våre (og vi…) som slipper sånt. Takk for fint tips!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *