De fem fyrstikkene av Hans Olav Lahlum

Den fem fyrstikkeneTittel: De fem fyrstikkene
Forfatter: Hans Olav Lahlum
Utgitt på Cappelen Damm 2012
Kilde: Egen bok

Dette er den fjerde boken om Kolbjørn (K2) Kristiansen og hans uunnværlige samarbeidspartner Patricia Borchmann.
Denne gangen skal de løse tre mordmysterier, som alle foregår i 1971.

I Pistolen på plenen, blir en rik, gammel malerinne skutt i sitt hjem i Holmenkollen – mordvåpenet blir funnet midt på plenen og K2 forsøker å løse saken uten Patricia… Men er det mulig?

De fire vinglassene er en kortroman av den gode, gamle sorten. Fire mennesker er samlet til middag, og verten, den berømte forfatteren Georg Simonsen, blir forgiftet og dør. Det er tre mistenkte – og K2 må sammen med Patricia finne ut hvem som er den skyldige.

Tittelhistorien De fem fyrstikkene har grener tilbake til krigens dager.  En tidligere motstandsmann blir skutt etter at han tidligere har mottatt en konvolutt inneholdende fem fyrstikker, hvorav den ene er brukket. K2 setter dette raskt i sammenheng med et angiveri som våren 1945 kostet en annen motstandsmann livet.

Igjen briljerer Hans Olav Lahlum med sine «gammeldagse» klassiske mordgåter. Her er det lite blod og gørr, men desto mer kløktig detektivarbeid og en samling av tråder og vitneutsagn som til slutt, og med god hjelp fra Patricia, gjør at man konkluderer med hvem som er morderen.

Jeg har tidligere aldri klart å gjennomskue morderen, men i De fire vinglassene gjorde jeg nettopp det – temmelig tidlig faktisk… Det ødela likevel ikke min opplevelse av historien, da det ble desto mer interessant å lese videre for å finne ut om min teori var riktig. Det er da også litt av poenget med slike mysterier (etter min mening), at det skal være mulig for leseren å pusle sammen ledetrådene og forsøke å konkludere selv.

Hans Olav Lahlum var nettopp på mitt hjemsted, Dokka – og presenterte der blant annet sin nyeste bok, Kameleonmenneskene og den gleder jeg meg til – både ut fra tidligere erfaringer med forfatteren bøker, og spesielt fordi han leste utdrag fra boken som satte igang nysgjerrigheten.
Jeg liker måten Lahlum skriver på, og blir umiddelbart hensatt til tiden historiene foregår på – og det er utrolig deilig å lese disse gammeldagse (huff, det høres nesten negativ ut, men det ER virkelig ikke det altså) mordmysteriene som ligner så mye på de gamle klassikerne! Herlig lesning, rett og slett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *