Consuelo – en adopsjonshistorie av Andreas Øhren

ConsueloTittel: Consuelo – en adopsjonshistorie
Forfatter: Andreas Øhren
Utgitt på Gyldendal Norsk Forlag 1996
Kilde: Bibliotekbok

Dette var to lutfattige gatebarn med indianske trekk. Stive og forventningsfulle våget de å se framtiden i øynene. De visste godt hva fotografiet skulle brukes til og var sikkert engstelige for at vi ikke skulle like dem. Cielo så snill ut. De store ørene ruvet under den korte sveisen. Hennes høyre hånd hadde et klosset grep om Consuelos venstre.
Cosuelos ansikt ga oss et stikk av usikkerhet for hva vi kunne vente oss. Jeg kalte henne «seersken».
Hvilke hemmeligheter bar hun på? I dagene som fulgte ble det gitt mange tolkninger om fortid, personlighet og framtidsmuligheter for både dem og oss.

Som så mange andre infertile par i Norge, bestemmer forfatteren og hans kone seg for å adoptere barn. På et barnehjem i Colombia henter de søstrene Cosuelo og Cielo, syv og fire år gamle. Det skal vise seg at barna har hatt smertefulle og traumatiske opplevelser. Det blir ikke så lett å skape den familien de har drømt om.

Boken gir et gripende innblikk i en familie som vi kanskje sjelden ser innsiden av ellers. Forfatteren er fullstendig ærlig på de utfordringer og problemer de har hatt etter adopsjonen, en side ved adopsjonsfamilier som muligens blir glattet over og gjemt for omverdenen.

Likevel klarer jeg ikke å la være å tenke på Consuelo – som så til de grader blir utbrettet i denne boken… med alle sine traumatiske minner har hun store problemer med å tilpasse seg i den nye familien og samfunnet forøvrig, og dette resulterer i en atferd som plager både foreldrene og henne selv. Jeg håper virkelig at hun har lest manuset til denne boken og godkjent det som blir skrevet om henne og søsteren (og at hun har forutsetninger for å vite hva hun evt. har godkjent), for det er ikke et pent bilde som blir tegnet av henne.
På den annen side er det også en viktig bok, spesielt for andre familier som adopterer – å se hva slags utfordringer man kan bli stående ovenfor når man adopterer traumatiserte barn og at de skjønner at dette ikke er noe de sliter med alene, men derimot er temmelig normalt.
Nå ble denne boken gitt ut i 1995, så jeg regner med at kunnskapen og erfaringene har kommet lenger i dag, enn det hadde på det tiden.

Uansett – en tankevekkende og interessant bok å lese.

En tanke om “Consuelo – en adopsjonshistorie av Andreas Øhren

  1. En gripende fortelling. Leste boka for ca 6-7 år sia. Har mange ganger tenkt på hvordan det gikk med Consuela…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *