Brudekisten av Unni Lindell

BrudekistenTittel: Brudekisten
Forfatter: Unni Lindell
Utgitt på Aschehoug 2014
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Hun skulle ringe Jan først og si at Aud hadde funnet ut at Maikes død ikke var et uhell, men et drap. Og at Aud mente det var han som hadde drept søsteren. Og så skulle hun ringe broren hans, Piet. Og Ole Porat. I den rekkefølgen. De ville få sjokk alle tre når hun fortalte dem det, for det var mer; øksemorderen Werner Hagg, Jan, Piet og Maikes far, hadde ikke drept kona si. Det var sønnene som hadde gjort det. Jan og Piet var førtien og trettini år i dag. Og nå skulle Aud Johansen skrive en artikkel om det. Og hun skulle kontakte politiet, før foreldelsesfristen gikk ut. Emmy Hammer bestilte en ny drink og så opp da en mann kalte henne baby.

I 1988 døde Maike Hagg etter et fall fra en gardintrapp. Dette skjedde på Gaustad psykiatriske sykehus, da hun var på besøk hos faren sin. Sammen med de to brødrene sine, Jan og Piet, Aud Johnsen, også datter av en pasient og overlegens datter, Emmy Hammer, deltok hun på de såkalte barnedagene der.
Dødsfallet ble klassifisert som en ulykke, men tjuefem år senere, rett før foreldelsesfristen er i ferd med å løpe ut, begynner Aud Johnsen å grave i saken, for å finne ut hva som virkelig skjedde den gangen. Men dette viser seg å være svært farlig, for Halloweenkvelden blir Aud Johnsen drept – og det er Cato Isaksen og Marian Dahle som må løse saken.

KRIMDRONNINGEN!
En fantastisk bok – den er så gjennomført. Bakteppet, historien, etterforskningen, historikken om Gaustad og norsk psykiatri, personene, omgivelsene, spenningen, framdriften, overraskelsene, ledetrådene, frempekene, Cato, Mariann, Birka!

Jeg sliter med å skrive en omtale av denne, av redsel for å falle i klisjégryta – men det er ikke uten grunn at førsteopplaget av denne boka går unna i en fart som forfatteren aldri tidligere har sett.
Hele boka er så gjennomført – og alt er like interessant. Psykiatrihistorikken må være med for å gi kjøtt på beina, men hun klarer den vanskelige balansegangen med å ikke bruke for mye tid på dette, til at man faller ut av den egentlige historien. Hovedpersonenes privatliv og tanker beskrives i korte glimt, tar ikke stor plass, men nok til at vi gjennom alle Lindells bøker har blitt godt kjent med, og glad i dem!

En definitiv topplassering av Brudekisten på min favorittbok-liste dette året!

 

4 tanker om “Brudekisten av Unni Lindell

  1. Litt godt å lese omtalen din, for jeg sitter og tenker etter å ha lest boken «er jeg helt grunn eller, som likte denne så godt?». Super omtale, min kommer når solen har gått ned 🙂

  2. Etter all den klaginga og sytinga mi over denne romanen er det nesten godt å lese ei innlegg av nokre som er ueinige med meg. Det er nesten litt godt med den avvekslinga frå mine eigne negative tankar og lange avsnitt om alt som ikkje bra med denne kriminalromanen. Eg er glad for at du har hatt ei betre leseoppleving enn meg, for det er ingenting som er betre enn gode lesaropplevingar!

  3. Var å hørte på Lindell på bokfestivalen, og jeg fikk veldig lyst å lese denne boken. Har da ikke lest så mange bøker av forfatteren, så jeg blir vel på en måte å hoppe rett inn i serien. Høres da veldig spennende ut, og du røpte ikke for mye. Kos deg!

  4. Hei!
    Jeg kunne ikke sagt det bedre sjøl- så da gjør jeg det enkelt og linker til innlegget ditt (og Tine sitt) i stedet for å skrive i det lange og brede, uten å tilføye noe nytt ;o)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *