Blodskrift av Jørgen Jæger

BlodskriftTittel: Blodskrift
Forfatter: Jørgen Jæger
Utgitt på Juritzen forlag as 2011
Tidligere utgitt på N.W. Damm & Søn A/S 2007
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Det var en lyd han hadde hørt utallige ganger før, på kino. Den hvinende, nærmest vislende lyden, etterfulgt av et dumpt sukk, fikk ham i et kort glimt til å føle seg hensatt til en gammel westernfilm hvor skurker og helter fyrer løs på hverandre. Tannlege Joakim Sørensen fortsatte ufortrødent sin daglige spasertur til kontoret. Han måtte ha hørt feil. Man skjøt ikke på folk i fredelige Fjellberghavn.
[…]
Heller ikke den andre gangen reagerte han på lyden. Denne gangen var det fordi han ikke fikk sjansen til det. Kulen traff ham i bakhodet og sendte ham hodestups framover. Joakim Tann var død før han traff fortauet.

Noen timer etter drapet på byens populære tannlege blir lensmannsgården overtent, og en mann omkommer. I bygget hadde også tannlegen og en lege kontorer i tillegg til at bygården var hjemmet til lensmann Ole Vik. Alt går tapt.
Så finner man ut at det har blitt sendt trusselbrev til både tannlegen og flere andre, og så tikker det inn en bombetrussel: En kasse dynamitt er plassert et sted i sentrum, klar til å sprenges. Tidsfristen er kort, og jakten på den ukjente gjerningsmannen bli en kamp mot klokka.

Til forandring fra Jørgen Jægers tidligere bøker om lensmann Ole Vik er handlingen i denne boken inspirert at virkelige hendelser. Jægers far praktiserte som tannlege i Bergen, og engang i 60-årene mottok han fire trusselbrev som satte familiens liv på hodet. Brevene er ordrett sitert i denne boken, bare med endringer i navn, datoer og faktaopplysninger.

Dette gir en ekstra dimensjon til historien, synes jeg. Forfatteren har personlig kjent på den uhyggestemningen som følger av slike trusler mot en familie og skildrer dette på en flott måte.
Som i Jægers tidligere bøker er handlingen troverdig, spennende skrevet og med akkurat passe mye digresjoner. Vi får vite nok om personene til at vi får et forhold til dem, uten at dette går ut over drivet og spenningen. Igjen viser han stor innsikt i de temaene han skriver om (psykiatriske pasienter, og annet som jeg ikke vil røpe her, for det kan gi noen hint som er greit å ikke vite før man har kommet dit selv…)
Dette er nok også den mest actionfylte og spennende boken (hittil, det er to igjen foreløpig – men Jørgen skriver og skriver på enda en ny bok om Ole Vik). Enda en gang var det ikke mulig for meg å gjennomskue hvem som var gjerningsmannen, eller hvorfor. Han legger ut hint og spor i akkurat passe doser slik at nysgjerrigheten pirres, men uten at det blir så åpenlyst at spenningen synker.

Og jeg gjentar meg selv: En fantastisk forfatter med nok en fantastisk bok! 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *