Blod i dans av Gard Sveen

Blod i dansTittel: Blod i dans
Forfatter: Gard Sveen
Utgitt på Vigmostad & Bjørke 2016
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Samme dag som Farberg angivelig ble drept av Elisabeth Thorstensen, forsvant tretten år gamle Amanda Vikveen fra Kolbotn. Det kan være tilfeldig, men kilder i politiet har opplyst Dagbladet om at enkelte på Politihuset i Oslo er overbevist om at Farberg fortsatt er i live. I så fall er det ikke usannsynlig at det er Farberg som sto bak Amandas forsvinning. Oslo-politiet synes å være totalt handlingslammet: Etterforskningen i Amanda-saken står i stampe, og de kritiske røstene på Politihuset bringes, etter det vi erfarer, til taushet. At makten beskytter seg selv, er ikke noe nytt. At det blir gjort på bekostning av en trettenåring og hennes familie, bør derimot ikke være til å leve med for politimesteren og statsadvokaten.

Forlagets omtale: 
Kort tid etter at trettenårige Amanda forsvinner, blir det forbrente liket av det man antar er seriemorder Jon-Olav Farberg, funnet i Oslo. 
   Flere måneder senere er Tommy Bergmann den eneste som er sikker på at Farberg er i live, og han møter ingen forståelse for at han fortsetter å etterforske seriemorderen. Alene følger han sporene mot Litauen og en sekt fra tsartiden som mener at en morder kan frelses hvis han lemlester en ung jente født i Værens tegn. En jente som Amanda. Eller datteren til Susanne Bech, Tommys partner ved politihuset.   
   I et tomt hotellrom i Oslos horestrøk finner Susanne et kassettopptak av Amanda. På speilet står det skrevet med leppestift: Hun skal frelse ham.

Jeg har virkelig likt Gard Sveens to første bøker: Den siste pilegrimen og Helvete åpent, og gleder meg stort til denne boken. Jeg ble dessverre skuffet. Jeg fikk egentlig ikke helt taket på hva dette skyldtes. Jeg husket for dårlig forrige bok (som kom for et års tid siden) og handlingen i denne var en direkte videreføring fra denne. På et tidspunkt følte jeg at jeg måtte lese om igjen Helvete åpent, for å samle trådene igjen. Så leste jeg anmeldelsen til Geir Tangen, og han satte ord på det jeg kjente på. Dette skulle ha vært skrevet i forrige bok – handlingen skulle ikke ha vært delt opp i to bøker, men heller en litt lengre bok nummer to. Det kunne også ha fungert hvis man ikke leste bøkene etterhvert som de kom ut, men ventet til hele serien er utgitt – men det kan man jo ikke forvente at leserne gjør.

Boka er i og for seg spennende nok, Tommy Bergmann er alene i sin tro og jakt på gjerningsmann og offer – og legger ut på en actionfylt reise for å løse saken. Underveis er det et par glipper som jeg ikke kan fatte og begripe at politiet klarer å overse betydningen av (uten at jeg kan gå noe mer i detaljer for ikke å røpe for mye) – men det irriterer stort. Jeg synes også at språket er noe lettvint og overfladisk denne gangen, det er historien som betyr alt – og jeg føler ikke at man kommer i dybden av noe. Også her kommer argumentet med én bok (istedet for to og tre) inn – Sveen kunne fint ha strammet inn handlingen til en noe lengre bok nummer to.

Når løsningen så kommer, blir det litt «javel, så det var h*n som hadde gjort det» – men siden karakterene ikke er bygget opp igjen i denne boken og glemt fra forrige bok, ble det noe likegyldig over det hele.

En tanke om “Blod i dans av Gard Sveen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *