Selfies av Jussi Adler-Olsen

Aschehoug_AdlerOlsen_Selfies_magebindTittel: Selfies
Forfatter: Jussi Adler-Olsen
Utgitt på Aschehoug 2017
Originaltittel: Selfies
Oversatt av Erik Krogstad
Kilde: Bibliotekbok

Avdeling Q står i fare for å legges ned på grunn av lav oppklaringsprosent. Rose er sunket ned i en dyp psykotisk tilstand, knyttet til en mørk fortid. Men snart hoper nye og intrikate saker seg opp for Carl, Assad og Gordon: Tre unge jenter som lever på sosialstøtte, bestemmer seg for å rane en nattklubb når pengene de får fra det offentlige ikke strekker til. Saksbehandleren deres er ensom, bitter og alvorlig syk. Hun hater de kravstore klientene sine, og legger en djevelsk plan for hvordan hun skal hevne seg på dem. En eldre kvinne blir funnet drept i Kongens Have. Tilsynelatende er disse hendelsene helt uavhengige av hverandre, men etter hvert skal det vise seg å være en sammenheng mellom dem.

For min del begynner nå krimplot’ene i Adler-Olsen sine bøker å komme i annen rekke. Jeg er mer interessert i livene til spesielt Rose og Assad. Det tror jeg kanskje gjelder for forfatteren selv også, for han bruker mindre og mindre tid på nettopp dette.

I denne boken er det Rose som får størst plass – det er kjempeinteressant. Samtidig drypper det inn mer og mer opplysninger om Assad for hans fortid. Jeg håper neste bok kommer til å avsløre mer om hans fortid.

Etter styrten av Michel Bussi

Etter styrtenTittel: Etter styrten
Forfatter: Michel Bussi
Utgitt på Bazar 2016
Originaltittel: Un avion sans elle
Oversatt av Thomas Lundbo
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget 

En flytstyrt. En eneste overlevende. Men hvem er hun? Natten til lille julaften 1980 styrter et fly på grensen mellom Sveits og Frankrike. Bare en tre måneder gammel jente overlever. Er hun Lyse-Rose eller Emilie? To familier mener hun er en av dem. Det utløser et etterforskning som varer i nesten to tiår. En ivrig privatdetektiv prøver å avdekke jentas riktige identitet, og bit for bit legges puslespillet. Men vil han leve lenge nok til å fortelle sannheten.

Dette ble en helt unik bok for min del. Vi treffer privatetterforskeren som i 18 år har strevd med å finne sannheten, og som i sin desperasjon ikke orker lenger. Idet han setter pistolmunningen for pannen, ser han ned på en avis – og endelig – endelig faller brikkene på plass.

Dette er starten, og gjennom boken får vi fortalt historien om hva han har foretatt seg i sin søken etter sannheten, hvordan de to familiene har presset på og lagt hindringer i veien for hans arbeid. Hva alle har måttet forsake og betale, i denne evigvarenede jakten på hvem den lille overlevende jenta faktisk var. Og vi møter ikke minst jenta selv, som ble gitt til en familie, men var dette den riktige familien.

Slutten utvikler seg i en retning jeg overhodet ikke så komme, her kommer thrilleren inn, og spenningen øker fram mot den overraskende slutten.

Boken ble tildelt «Gullkulen» for beste oversatte krimroman i 2016. På vegne av juryen begrunner Fredrik Wandrup prisen slik: «De tre jurymedlemmene er alle av den oppfatning at «Etter styrten» var en enestående leseropplevelse. Litterært er den på høyden, men sin veksling i stilnivåer, strålende dialoger og til tider real timeskildring av begivenhetene. Juryen sier også at «Etter styrten» er en litterær avansert blanding av thriller, satire, kriminelt puslespill og faktisk en kjærlighetshistorie.»

Hjerteknuser av Geir Tangen

HjerteknuserTittel: Hjerteknuser
Forfatter: Geir Tangen
Utgitt på Gyldendal 2017
Kilde: Anmeldereksemplar 

Journalisten Viljar Ravn Gudmundsson og politietterforsker Lotte Skeisvoll har akkurat begynt å komme seg etter saken med seriemorderen som kalte seg Maestro, idet en ny kriminalsak ryster dem begge. I et av Haugesunds finere villastrøk blir en ung kvinne funnet drept etter en fest. Nærmere undersøkelser avdekker et mye tyngre ungdomsmiljø enn noen hadde kunnet forestille seg, en dødelig coctail av høyreekstremisme, eksperimentell sex og narkotika. Og midt i dette: Viljars egen 17 år gamle sønn. For en usikker ungdom er avstanden mellom himmel og helvete farlig kort, og hvert nye skritt et potensielt feilsteg.

Norges største krimblogger har sluttet å blogge, og har viet seg til forfattertilværelsen. Hans første bok, Maestro, kom dessverre på et dårlig tidspunkt for meg (som du kan lese i anmeldelsen), selv om det slettes ikke var noen dårlig debut.
Denne gangen er jeg mye mer positivt innstilt til Tangens forfatterskap. Til tross for at jeg ser at andre mener denne boken ikke når opp til debuten, ble den for meg en opptur sett i sammenheng med mine meninger om Maestro.
Det er en enkelt fortalt historie, språket er ikke det jeg vil kalle blomstrende, men det er refererende og holder seg innenfor rammene av å fortelle historien uten dikkedarier. Helt greit. Og historien er god den – tilbakeblikkene fra festen kan minne litt om «Thirteen Reasons Why», der vi glimtvis lærer sannheten å kjenne – og ingenting er slik vi trodde i utgangspunktet.

Det eneste jeg virkelig har å utsette på boken, er disse forsøksvis morsomme sammenligningene – «kjent for å ha kortere lunte enn rulleblad» – «koblingen er jo så tydelig at selv Stevie Wonder og Andrea Bocelli ville sett den, selv uten solbriller»,
Som Tangen skriver i etterordet: «[…] vil leseren finne små spor av forfattere og bøker som jeg lekser. Ord, små hentydninger, navn, plotelementer, setninger og noen steder et helt avsnitt.»
Helt greit, når det gjøres diskret og subtilt, men akkurat denne bruken av «morsomme» sammenligninger (som jeg HÅPER er til ære for Ørjan N. Karlsson, som virkelig nailer å bruke dette i sine bøker) kommer i denne boken til tider tett som hagl (no pun intended), av og til fem-seks ganger på en side, og glir over i det irriterende.

 

Sannheten og andre løgner av Sascha Arango

Sannheten og andre løgnerTittel: Sannheten og andre løgner
Forfatter: Sascha Arango
Utgitt på Font forlag 2015
Originaltittel: Die Wahrheit und andere Lügen 
Oversatt av: Erik Korgstad
Kilde: Mammut-premie 2017

Henry Hayden er en berømt og bestselgende forfatter, en kjærlig ektemann og en sjenerøs venn – kort sagt en svært hyggelig og omgjengelig mann. I hvert fall tilsynelatende. Det viser seg nemlig at han ikke skriver sine egne bestselgere. Og når elskerinnen hans, som også er hans regissør, blir gravid, truer hele hans omhyggelig regisserte tilværelse med å rakne.
I et forsøk på å sno seg unna, legger Henry en listig og utspekulert plan som sammenfletter løgner og sannheter og grumsete halvsannheter. Han pådrar seg ikke bare politiets interesse, men fortiden han – som han så nidkjært har holdt skjult for sine omgivelser – risikerer også å innhente ham, med livstruende konsekvenser. Men Henry er en mann som har gjort det til en egen kunst å unnslippe følgene av alt han foretar seg, selv når han står på randen av avgrunnen.

Jeg har virkelig fått opp øynene for bøker, spesielt krim skrevet av andre enn nordiske, britiske og amerikanske forfattere. Østerrikske, franske og som denne gangen, tyske forfattere er et forfriskende tilskudd til min katalog av leste bøker. Med en skrivestil og en annerledes måte å legge opp plot på, blir disse bøkene noe annet en mye av den «oppskriftskrimmen» vi alle begynner å bli litt vel godt vant med.

 

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli

Lille linerleTittel: Lille Linerle
Forfatter: Myriam H. Bjerkli
Utgitt på Liv Forlag 2017
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på nattbordet – en dag ska komme på besøk.

– Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
– Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.

Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger.
Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet utenfor Sandefjort?

For en utrolig bra bok! Det er ikke noe annet å si. Starten er en helt vanlig, kriminalroman – ei lita jente kidnappes og holdes fanget. Men handlingen utover i boka, var veldig uventet, utrolig spennende og noe av det bedre jeg har lest i norsk krim på lenge. Rett og slett en fantastisk leseopplevelse for meg.

Avslutningen peker også videre til en bok nummer to, og det håper jeg virkelig – for jeg er veldig nysgjerrig på framtiden av flere av de involverte.

På overflaten flyter vannliljene av Frode Eie Larsen

På overflaten flyter vannliljeneTittel: På overflaten flyter vannliljene
Forfatter: Frode Eie Larsen 
Utgitt på Liv Forlag 2017
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Dypt inne i skogen, under de ruvende trekronene, ligger det lille tjernet, Solen drysser dråper av gull på det blikkstille vannspeilet, men under overflaten skjuler det seg et bunnløst mørke. Ved bredden står Eddi Stubb. Han har ikke hørt brølet, eller sett boblene og de lette krusningene, men han føler seg sikker på at Bakkanetjønn gjemmer en hemmelighet. Og han vet at dette bare er starten.
For for er Håkon Helstad, Larvik Håndballklubbs savnede trener?
Og hva med kvinneliket som akkurat er skylt i land langs Farriselva?

Jeg har fulgt forfatterskapet til Frode Eie Larsen fra hans spede,litt famlende begynnelse i Hemmeligheten og Frostrøyk, til fullverdig kvalitetskrimforfatter i JordtårerDu skal lide og Engefjær. Så når det kom en ny bok fra hans penn nå, ble jeg rett og slett litt nervøs for å lese den. Når faller det fra hverandre, liksom? «Alle» forfattere kommer jo med ei slik bok, litt dårligere enn de andre.
Men jeg trengte ikke å bekymre meg denne gangen heller. Her er en bok med en historie, med mening og med en fortellerteknikk som bare er en fryd å lese. Faktisk så er det slik at jeg har hatt skikkelig lesetørke de siste månedene, og Frodes bok var den som fikk lesegleden min til å blomstre igjen.

 

Atten grader minus av Stefan Ahnhem

Atten grader minusTittel: Atten grader minus
Forfatter: Stefan Ahnhem
Utgitt på Aschehoug 2017
Originaltittel: Arton grader minus
Oversatt av Henning Kolstad
Kilde: Bibliotekbok

En bil kjører over kaikanten i Helsingborgs havn etter en voldsom biljakt. Alt tyder på at det var en ulykke, men når føreren, en it-entreprenør som har litt steinrik på mobilspill, obduseres, viser det seg at han har vært død i to måneder, i nedfryst tilstand. 
   Det er vår og nesten to år har gått siden hendelsene i Offer uten ansikt. I Helsingborgs kriminalavdeling har det vært uvanlig stille. Fabian Risk har kunnet bruke det meste av tiden sin på å lappe sammen familien. Selv om verken han eller kollegene neppe ville sagt det høyt så begynner de å kjede seg. Når den merkelige saken med den nedfryste millionæren havner på bordet deres kjenner alle det samme: Endelig skjer det noe. Like over sundet har Dunja Hougaard blitt nødt til å ta på seg uniformen igjen, i sin nye jobb som ordenspoliti i Helsingør. Når en hjemløs blir mishandlet til døde, klarer hun ikke å la være å sette i gang sin egen etterforskning. Sporene leder snart til Helsingborg.

Stefan Ahnhems bøker om Fabian Risk, er noe av det beste som har kommet ut på lenge, og jeg elsker alle bøkene han har skrevet til nå.

 

Robert Galbraith – samleinnlegg

Robert Galbraith

Så kom turen til J.K Rowling – eller Robert Gabraith som er hennes pseudonym når hun skriver krimbøker for voksne. Hun er nok likevel mest kjent som forfatteren bak Harry Potter.

Det er klart at fallhøyden er stor, når man man skal skriv noe annet enn det som har gitt en slik suksess, og kanskje var det også derfor hun valgte å skrive sine krimbøker under pseudonym. Men det varte ikke lenge før det ble outet hvem som sto bak. Så jeg visste godt hvem forfatteren var da jeg startet å lese bøkene.

Jeg likte bøkene veldig godt – og har blitt veldig glad i den litt rufsete (jada, vi har sett det før) privatdetektiven Cormoran Strike, og hans sekretær/partner (de blir aldri helt enige) Robin Ellacott. Spesielt flink er Rowling til å beskrive steder og omgivelser slik at man får en følelse av virkelig å være til stedet. Selv om handlingen ikke er stappfull av action hele veien, synes jeg dette er god, gammeldags britisk kvalitetskrim slik jeg liker den.

Når gjøken galer: 
Da den vakre, men nedtrykte modellen Lula Landry, faller i døden fra en snødekt Mayfair-balkong, antas det at hun har begått selvmord. Imidlertid har broren hennes sin tvil, og han får privatetterforsker Cormoran Strike til å se nærmere på saken.
Strike er krigsveteran – såret både fysisk og psykisk – og tilværelsen hans er kaotisk. Saken gir Strike en økonomisk livline, men det følger med en personlig kostnad: Jo mer han dykker ned i den unge modellens komplekse verden, dess mørkere blir ting…

Silkeormen: 
Da forfatteren Owen Quine forsvinner, kontakter hans kone privatdetektiven Cormoran Strike. Først tror hun bare at han har stukket av for seg selv noen dager, det er ikke første gang det skjer. Hun ønsker at Strike skal finne ham og få ham hjem. Men da Strike undersøker saken, blir det klart at det ligger mer bak Quines forsvinning enn kona har trodd. Romanforfatteren har nettopp fullført et manuskript med giftige portretter av nesten alle han kjenner. Hvis boken hadde blitt utgitt kunne liv blitt ødelagt- så det finnes mange mennesker som kan ha ønsket å kneble forfatteren. Da Quine blir funnet brutalt myrdet under bisarre omstendigheter, blir det er kappløp mot tiden for å forstå motivasjonen til en hensynsløs drapsmann, en morder ulik noe Strike har møtt tidligere…

Ondskapens kall:
En mystisk pakke blir levert til Robin Ellacott, som til sin skrekk oppdager at den inneholder benet til en død kvinne. Sjefen hennes, privatdetektiven Cormoran Strike, blir mer foruroliget enn overrasket. Han kan tenke seg i alt fire personer fra fortiden som kan være avsenderen – der alle fire er i stand til særdeles grusomme handlinger. Da politiet setter alt søkelyset på en mistenkt, som Strike blir mer og mer sikker på ikke er gjerningsmannen, bestemmer han seg for å ta saken i egne hender. Strike og Robin begir seg inn i den mørke g forskrudde verdenen de andre tre opererer i Men det gjør de ikke uten risiko, og snart er de begge i livsfare.

 

Arnaldur Indridason – samleinnlegg

Jeg fikk da endelig begynt på bøkene av denne islandske forfatteren, jeg vet ikke helt hvorfor jeg hadde litt vegring mot å lese dem – tror det var det islandske. Men det var definitivt smart av meg å endelig begynne – litt varierende kvalitet, selvfølgelig – som alle krimserier- men alt i alt en veldig god serie krimbøker hvor spenningen ligger like mye i hver sak (avsluttende i hver bok) som i hovedpersonenes private liv og levnet.

Myren (anmeldt tidligere)

Gravstille – I en barnebursdag sitter en toåring å tygger på et bein. Men det stammer ikke fra en kotelett, men fra et menneskeskjelett Beinet kommer fra en byggetomt like ved. Politiet blir tilkalt, og finner minst ett skjelett nedgravd på tomta. En analyse slår fast at beina er omkring 50 år gamle. Dermed får ikke saken noen prioritet hos politiet, den overlates til arkeologene.
Men Erlendur klarer ikke å slippe tanken på hva som hendte den gangen. Noe med måten skjelettet ligger på, med den ene hånden som strekker seg opp mot jordoverflaten, får ham til å tro at den som ble begravd der var i live da det skjedde. Denne tanken skaper et raseri og en avmakt i ham som gjør ham fast bestemt på å finne ut av dette mysteriet.

Røsten –  Gulli står alene på scenen i kinoen i Hafnarfjördur. Han har stemme som en liten engel nå skal han holde solokonsert. Men da han åpner munnen, sprekker stemmen. En barnestjerne slukner der og da, og skal aldri tennes igjen.
Nesten førti år seinere, i et trist kjellerrom på et av Reykjaviks store hoteller, finner en av stuepikene en knivstukket julenisse med buksene på knærne, iført kondom nedentil. Det er bare noen få dager igjen til jul og hotellet er stuvende fullt av gjester fra inn- og utland. Det siste direktøren ønsker er at ryktene om en død julenisse i kjelleren skal begynne å løpe.

Vannet – Vannet synker i innskjøen Kleifarvatn på Island. På merkverdig vis lekker det ut slik at stadig mer av sjøbunnen kommer til syne. Det gjør også et skjelett. Fastbundet til en gammeldags kortbølgesender av russisk fabrikat og med hull i kraniet. Erlendur og de andre etterforskerne må spørre seg om hvordan og ikke minst når, mannen havnet i sjøen.

Vinterbyen – En mørkhudet gutt blir funnet død og fastfrosset i en blodpøl utenfor en blokk i Reykjavik. Erlendur og kollegene hans går i gang med etterforskningen, men møter atskillig motvilje i jakten å den som har etterlatt gutten i snøen for å dø. En dopdealende innvandrergjeng, en rasistisk lærer og en gammel sedelighetssak er blant sporene som dukker opp underveis.

Fjellet – En iskald høstkveld blir en kvinne funnet død. Hun har hengt seg i sommerhuset sitt. Maria hadde aldri kommet over morens dødsfall for to år siden, og hadde vært plaget av depresjoner. Alt tyder på at hun har tatt sitt eget liv. Men Erlendur klarer ikke å slå seg til ro med den konklusjonen.
På eget initiativ begynner han å grave i saken. Parallelt jobber han med to gamle forsvinningssaker, også dette er uoffisiell etterforskning. Samtidig som han nøster opp fortidige tråder i ofrenes liv, blir han konfrontert med det som er uoppgjort i sin egen tilværelser- og de store spørsmålene om liv, død og tro.

Irrganger – Runòlfur blander et stoff i drinken han spanderer på en kvinne på et utested i Reykjavik. Et par dager senere blir han funnet drept i leiligheten sin. De få sporene politiet finnet tyder på at morderen er en kvinne. Etterforsker Erlendur Sveinsson er på ferie og kollegaen Elinborg må ta saken. Hun sliter med sakens manglende ledetråder, men så begynner hun å grave i avdødes fortid, og det fører henne inn i en labyrint av løgn, bygdesladder og personlige tragedier.

Anger – Sigurdur Olli (Erlendurs kollega) får en telefon fra en kompis med spørsmål om hjelp. Kompisen har et vennepar som er utsatt for pengeutpressing etter å ha deltatt i partnerbytte. Sigurdur Olli går med på å kontakte Sigurlina og Ebeneser paret som står bak utpressingen. Da han ankommer hjemmet deres finner han Sigrulina død. En mann med balltre flykter fra åstedet.
Så dukker det opp en sliten og stakkarslig alkoholiker som har opplysninger om pedofile overgrep.

Så det går deg godt av Elen Egeland

Så det går deg godt
Tittel: Så det går deg godt

Forfatter: Elen Egeland
Utgitt på Liv forlag 2016

Så det går deg godt er en oppvekstroman som handler om tre søstre som vokser opp sammen med en mor med psykiske problemer. Det er tidvis en vondt bok, men den er også rørende og vakker. Hvordan er livet for tre små barn, når de eneste de kan stole på er hverandre? Og den de elsker mest av alt, også er den mest ustabile og farlige?

Dette var en bok som vekket følelser i meg, stort sett alle slags følelser. Tristhet, sinne, oppgitthet, glede og varme. Den beskriver så godt de følelsene barn sitter med, barn som ikke får vokse opp i en trygg og god tilværelse – men som likevel prøver alt de kan for å ha et godt liv og gjemme det vonde.