Askepott av Kristina Ohlsson

AskepottTittel: Askepott
Forfatter: Kristina Ohlsson
Utgitt på Piratforlaget AS 2009
Originaltittel: Askungar
Oversatt av: Elisabeth Bjørnsson
Kilde: Bibliotekbok

Han strøk henne forsiktig over ryggen. Uheldigvis, eller kanskje fordi han faktisk ikke så de skadene han hadde påført henne, strøk han henne like over et av de ferske blåmerkene. Det bredde seg ut som en mørk liten innsjø på det ene skulderbladet. Hun våknet med et rykk og snudde seg mot ham. Øynene var blanke av redsel, hun visste aldri hva som ventet henne når mørket kom. – Tiden er kommet, Dukken min. Vi kan begynne nå.

Idét Sara Sebastiansson går av toget for å ta en telefon, blir hun oppholdt av en kvinne med en syk hund. På grunn av dette mister hun toget og hennes lille datter, Lillian blir igjen alene det siste stykket mot Stockholm. Moren kommer seg til Stockholm på annen måte for å møte datteren der, men Lillian er forsvunnet. Lillians far, som nå er separert fra moren blir raskt mistenkt – han har tidligere mishandlet Sara og er nå, i likhet med den lille piken, sporløst forsvunnet.
En ung kvinne ringer inn et anonymt tips til politiet – hun vet bedre enn noen andre hvorfor piken på toget er forsvunnet. Hun lever i skjul, redd for at hun skal bli funnet av mannen hun trodde var den befrieren hun hadde ventet på helt siden barndommen. Hun tok feil.
Den legendariske politimannen Alex Recht, kriminalbetjent Peder Rydh og den sivilansatte etterforskeren Fredrika Bergmann etterforsker saken, og er helt sikre på at de vet hvem gjerningsmannen er, og kjører seg fast i dette sporet – men Fredrika lurer på om det kan ha andre sammenhenger. Dette blir bekreftet når også en liten baby, som ikke har noen forbindelse med Sara og Lillian også forsvinner og de må begynne å tenke helt nytt.

Jeg syntes boka startet litt tregt. Det var en liten introduksjon av forsvinningen, men så gikk det så raskt over til en presentasjon og «bli kjent med karakterene» at jeg mistet litt av spenningen. Jeg synes også at det ble litt for mye privatliv og tidligere historie på de involverte (etterforskerne). Alle hadde en tragisk forhistorie (eller nåværende liv) som ble såpass mye at det nesten gikk over i det parodiske. Her har vi alle skakk-kjørte politietterforskere samlet i én og samme bok.
Men historien tar seg definitivt opp. Jeg synes fortsatt ikke det store fokuset på personene var relevant for historien, men det ødela ikke på sikt. Spenningen tar seg opp igjen, og med en psykologi som virker både troverdig og en ondskap som satte seg i magen ble jeg fanget av historien. Jeg ble også meget glad da min tidlige teori om hvem gjerningsmannen var, viste seg å være fullstendig feil!

Alt i alt, en meget lesbar og spennende krim – og jeg har absolutt et ønske om å følge denne forfatteren videre i hennes forfattervirke!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *