Arven etter de døde av Andrew Taylor

0952_omslag3_o3.inddTittel: Arven etter de døde
(Bok nr. 3 i Roth-trilogien)
Forfatter: Andrew Taylor
Utgitt på Vigmostad & Bjørke 2010
Originaltittel: The Office of the Dead (2001)
Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Kilde: Bibliotekbok

Arven etter de døde er den tredje romanen i Roth-trilogien, som lag for lag omhandler de sammenvevde historiene om familiene Appleyard og Byfield. Hver bok kan leses som en frittstående fortelling. De tre romanene er også ment som et sammenhengende hele, selv om de kan leses i en hvilken som helst rekkefølge.
Den første romanen, De fire siste ting, utspiller seg i London i midten av 1990-årene. Den andre romanen, Dommen over fremmede, utspiller seg i Roth, en fjern forstad til London i 1970. Denne siste boken, Arven etter de døde, foregår i Rosington på slutten av 1950-tallet.

Forlagets omtale: 
Wendy Appleyard har forlatt sin utro ektemann, og er arbeidsløs og blakk. Hennes gode venninne Janet Byfield stiller opp. Janet har alt det Wendy mangler: en flott og trofast ektemake, en skjønn liten datter og et vakkert gammelt hus like ved den store katedralen i Rosington. 
   Wendy får en deltidsjobb på biblioteket, og den avdøde poeten Francis Youlgraves bisarre dikt fascinerer henne. Det er nesten som om de peker inn i nåtiden og foregriper ting som skjer i huset der hun bor. Når Janets Alzheimer-rammede far får strupen skåret over i gjesteværelset, rakner familien. Verken motivet eller morderen lar seg oppdrive, men Wendy aner ondskap og vanvidd med dyp historisk forankring. I sentrum av det hele, befinner det lille barnet seg. 

Dessverre gikk det i skarp utforbakke for Andrew Taylor etter den første boken i trilogien. De to neste bøkene kjedet meg stort sett hele veien. Siden man leste den siste først (slik de er utgitt og ment å  lese) visste man jo allerede sammenhengene, man fikk bare litt mer kjøtt på beinet i forhold til hvorfor. Men ikke nok til å kunne forsvare at det ble skrevet to bøker til. Den psykologiske thrilleren ble helt borte etter bok nummer en, og det hele endte bare opp med en skildring av landsbyens gjøren og laden med fokus på de to familiene Appleyard og Byfield.

Så nei, min totale vurdering av denne serien er at man helt klart bør lese bok nummer 1, De fire siste ting – men de to andre kan man fint hoppe over uten at man går glipp av noe som helst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *