Alex av Pierre Lemaitre

AlexTittel: Alex
Forfatter: Pierre Lemaitre
Utgitt på Aschehoug Forlag 2015
Originaltittel: Alex (2011)
Oversatt av Kristina Revold
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

Han vil virkelig skade henne, han vil virkelig drepe henne, raser det gjennom Alex’ hode i samme øyeblikk som slaget treffer henne med en slik styrke at bakhodet hennes i gulvet og spretter opp igjen. […] Hun kjenner hvordan hendene blir brutalt trukket bak ryggen og bundet. Anklene også. Jeg vil ikke dø nå, tenker Alex. Dørene til varevognen blir slengt igjen med et brak. Bilen starter med et rykk og dumper ned fra fortauet. Jeg vil ikke dø nå.
Alex er omtåket, men bevisst hva som skjer rundt henne. Hun gråter og brekker seg. Hvorfor meg? Hvorfor meg=
Jeg vil ikke dø. Ikke nå.

Overbetjent Camille Verhoeven og hans menn famler i blinde: ingen mistenkte, ingen ledetråd, og håper svinner fra time til time. Det eneste de vet, er at en kvinne er blitt revet vekk fra fortauet på en gate i Paris og kastet inn i en hvit varebil. Men når politiet finner ut hvor hun har vært innestengt, er situasjonen langt ifra den de trodde.

I krimjungelen er det vanskelig å finne på noe nytt – som regel opplever jeg at historiene følger mer eller mindre den samme oppskriften. Uten at det gjør dem dårlige av den grunn, men det var utrolig forfriskende å lese en krimbok som var noe helt annet.

Dette er en bok det er utrolig vanskelig å skrive noe særlig om, uten å røpe de vendingene og overraskelsene som til stadighet dukker opp i gjennom historien. Det er disse som gjør boken til noe helt annet enn det jeg har lest fram til nå. Når du tror du har fått tak i hva som har skjedd og hvorfor, kommer det nye opplysninger som gjør at du må skifte mening fullstendig…

Denne må bare leses folkens – som anmelderen i Figaro Littéraire skriver: Hele Lamaitres talent ligger i hans evne til å lykkes i å være uforutsigbar.

Andre om boken:
Bokelskerinnen
Bokbloggeir
Sindre Hovdenakk – VG
Leif Ekle – NRK

2 tanker om “Alex av Pierre Lemaitre

  1. Uforutsigbarhet er gull verdt når en leser krim. Jeg har sett denne «over alt» og har ikke vært fristet. Om det er meg som har lest for mye krim i det siste, eller om det er coveret eller noe annet vet jeg ikke. Etter denne omtalen revurderer jeg holdningen min, takk skal du ha Rita!

  2. Denne boken er noe helt annet. Ikke minst dersom du liker gode karakterer som skiller seg ut i mengden. Særegne typer som blomstrer i all sin fargeprakt, det være seg galskap, genialitet, særtrekk eller i gnistrende dialoger. Ja, boken hadde mange overraskende twister, og det er strålende, men det var karakterene som virkelig gav meg vann på mølla.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *